Dustefalliser...

Det nærmer seg mensen med alt det bringer med seg.. Litt sånn småustabil i humøret kan man si! Hehe! Sipper for ingenting, fyrer meg opp for den minste lille ting.. Sånn som det pleier. Tenker en del på det som står foran oss. IVF. Og hvorfor vi trenger det. Jeg er ikke helt venn med tanken om at jeg er ufruktbar likevel.. Det kommer snikende når jeg har litt for god tid til å la tankene svirre.. Tette eggledere. Det er no hope liksom. Jeg merker veldig godt på kroppen at jeg har EL, og ømme pupper har jeg helt fra EL til mensen. Blir litt irritert for det av og til. Hva er poenget?! Egget kommer jo ingen vei likevel?! Men det er jo positivt forsåvidt, mtp IVF. Det er bare de dagene hvor jeg blir irritert på kroppen og tenker hvorfor? Hva har jeg gjort galt? Hva har jeg gjort for å fortjene tette eggledere? Selvsagt helt irrasjonelle tanker, men de kommer uansett.. Har jeg gjort noe galt i mitt liv som gjør at jeg sitter her med tette eggledere og ute av stand til å få barn utenom hos legen? Nuvel.. Møkkadager har vi vel alle sammen.. Og kanskje spesielt rundt mensen Ü Oppblåst, ingenting passer, håret er teit, mannen gjør dumme ting.. Ü Selv bikkja er irriterende! Nei... DET er ikke mulig Ü Hehe. Jeg tenkte jeg skulle vente med å ringe sykehuset til jeg fikk noe skriftlig fra dem, men det kommer jo aldri noe.. Tror kanskje jeg skal ringe imorgen og forsikre meg om at de ikke har glemt oss Ü