Ja.. Forsøket.. Det gikk jo ikke da. Fikk mensen og ringte klinikken samme dag og ga beskjed. De ble jo skrekkelig lei seg da. Nesten mer lei seg enn meg :) Jeg sa at jeg ikke var klar for noe nytt forsøk, så jeg skal ringe inn mens i juni slik at de kan regne seg frem til oppstart av 2. IVF over sommerferien.
Skal jeg være helt ærlig så har jeg vært fylt av tvil i det siste.. Er jeg egentlig klar for dette? Er jeg klar for å få snudd livet opp ned? Jeg har aldri vært flink med andre folks unger, vil jeg bli flink med egne? Er jeg for egoistisk? Mange slike tanker har surret i hodet og jeg har ikke noe godt svar. Det er hovedgrunnen til at jeg ikke vil gå igang med noe forsøk enda. Det og at jeg vil ha kroppen og hodet tilbake til normalen en stund uten en masse medikamenter.
Sambo er selvfølgelig skuffet. Han vil gå igang med en gang, med dette er jo en lett prosess for mannfolka sånn rent fysisk, så jeg har ikke dårlig samvittighet for at jeg har sagt jeg vil ha en pause..
Mye å tenke på :) Men snart er det sommer påstår de. Her har vi hatt snøfokk den siste uken så jeg har jo litt vanskelig for å tro det :) Men den dukker vel opp.
Ellers så har jeg gjort stor fremgang på trening og har begynt å få synlige muskler! Yay! Hadde jeg vært 10 år yngre så tror jeg kanskje jeg hadde begynt med BodyFitness ;) Det er jo så gøy!