Ja.. Forsøket.. Det gikk jo ikke da. Fikk mensen og ringte klinikken samme dag og ga beskjed. De ble jo skrekkelig lei seg da. Nesten mer lei seg enn meg :) Jeg sa at jeg ikke var klar for noe nytt forsøk, så jeg skal ringe inn mens i juni slik at de kan regne seg frem til oppstart av 2. IVF over sommerferien.
Skal jeg være helt ærlig så har jeg vært fylt av tvil i det siste.. Er jeg egentlig klar for dette? Er jeg klar for å få snudd livet opp ned? Jeg har aldri vært flink med andre folks unger, vil jeg bli flink med egne? Er jeg for egoistisk? Mange slike tanker har surret i hodet og jeg har ikke noe godt svar. Det er hovedgrunnen til at jeg ikke vil gå igang med noe forsøk enda. Det og at jeg vil ha kroppen og hodet tilbake til normalen en stund uten en masse medikamenter.
Sambo er selvfølgelig skuffet. Han vil gå igang med en gang, med dette er jo en lett prosess for mannfolka sånn rent fysisk, så jeg har ikke dårlig samvittighet for at jeg har sagt jeg vil ha en pause..
Mye å tenke på :) Men snart er det sommer påstår de. Her har vi hatt snøfokk den siste uken så jeg har jo litt vanskelig for å tro det :) Men den dukker vel opp.
Ellers så har jeg gjort stor fremgang på trening og har begynt å få synlige muskler! Yay! Hadde jeg vært 10 år yngre så tror jeg kanskje jeg hadde begynt med BodyFitness ;) Det er jo så gøy!
:O hva har skjedd med ansiktet?? Hørtes ikke så kult ut :/
SvarSlettDet er viktig å ha hodet sitt med seg når man driver med sånt som dette her. Håper mannen din støtter deg i hvert fall, selv om han blir skuffa :)
At du blir flink med dine egne skal jeg love deg! Jeg har aldri visst hva jeg skulle gjøre med andres unger og kan prate litt med de hvis jeg må, hehe. Ber alltid sambo om han ikke kan leke med ungen så jeg slipper *slem*.
men mine barn!! Ååååå det er jo noe HELT annet! de er MINE og jeg kan gjøre hva jeg vil med de for det er jeg som er mamman :D
Så DET skal du i hvert fall ikke bekymre deg for! (Jeg tenkte også på det nemlig. hva gjør jeg om jeg ikke syns det er så stas med mine egne heller liksom, hehe :)
Og nå er jeg MYE flinkere med andres barn også :)
Må si meg enig i Heidi her altså! Jeg var ikke sikker på at jeg ville ha barn, jeg var jo ikke så glad i unger liksom... Men det er totalt anneledes med egne:) trist at forsøket gikk skeis, håper du starter på igjen med fornyet motivasjon etterhvert:) skjønner godt at du trenger en pause, bruk den til å koble helt ut og slappe av:) høres ut som du begynner å komme i skikkelig bikiniform da, så sommeren kommer nok til dere også;)
SvarSlettHeidi: Fikk en infeksjon. Klarte ikke gape noe særlig og raste ned 2,5kg på bare et par dager :/ Men er bedre igjen nå altså :)
SvarSlettVeldig godt å høre at vi er flere som har hatt litt angst for akkurat dette ;) Da føler jeg ikke at jeg er en freak ;)
Det skal bli kjempegodt med en pause nå :) Trenger å ha fokus på andre ting, for nå er det sånn at jeg gruer meg til ferskforsøket og sånn skal det ikke være føler jeg.. Motivasjonen kommer nok etterhvert :)
Takk for innspill jenter! Stor klem!